Regjeringen planlegger allerede å kunngjøre en ny minstelønn for 2023. Kunngjøringen av den nye minstelønnen bør komme 1. mai, på Arbeidernes Dag, når den trer i kraft. Politikken med å verdsette det nasjonale minimumet var et av Lulas løfter under kampanjen.

Forslaget ser for seg å heve minstelønnen med ytterligere R$ 18, fra gjeldende R$ 1 302,00 annonsert av Bolsonaro i desember i fjor, til R$ 1 320,00 per 01/05.

Det økonomiske teamet, ledet av minister Fernando Haddad, tar allerede opp muligheten for en ny økning etter at inflasjonen er under kontroll i begynnelsen av året. Videre viser sentralbanken, sterkt angrepet av Lula og Haddad, allerede at den kan kutte Selic-renten i andre halvdel av året, og øke økonomisk forbruk og investeringsaktivitet i landet.

Videre var et annet tema som ble diskutert fritaksområdet for inntektsskatt. Foreløpig er det R$ 1 903,98, mindre enn en og en halv lønn. Forslaget går ut på å heve minsteverdien til R$ 2 640,00, tilsvarende to minstelønninger. Kunngjøringen bør også finne sted i mai, men vil kun være gyldig for 2024.

I følge arbeidsministeren Luiz Marinho vil Lulas løfte om å frita de som mottar opptil R$ 5000 fra inntektsskatt, bli oppfylt, men gradvis til slutten av hans periode, da regjeringen ikke vil ha skattemessige betingelser for å gi opp denne inntekten i dag.

Arbeidsminister Luiz Marinho uttalte i et intervju på TV Brasil at minstelønnen i dag ville være R$ 1 396,00 hvis PT-regjeringene ikke hadde forlatt makten. Etter Marinhos syn vil minimumsverdsettelsespolitikken fortsette de kommende årene og bør følge økningen i BNP de siste 2 årene.

Lula opprettet nylig en arbeidsgruppe på 90 dager for å definere den permanente verdsettelsespolitikken for minstelønn i årene som kommer. Ordren som opprettet arbeidsgruppen ble publisert i Unionens offisielle gazette torsdag 19/01.

Intensjonen til PT-regjeringen, som i tidligere valgperioder, er allerede kjent: å verdsette minstelønnen alltid over inflasjonen, men uten bekymring eller finanspolitisk forankring for å begrense offentlige utgifter. Resultatet av dette er allerede kjent og kan være katastrofalt på mellomlang sikt, slik det skjedde under Dilma-regjeringen, da inflasjonen kom ut av kontroll og var 23.37% fra 2014 til 2016.

Flere nyheter på portalen: ☕ KaffePost: